Vår Cindy har nå vandret til de evige beitemarker.    

Etter lang tid med halthet uten bedring måtte vi si farvel til henne i dag. 14. juli. 2010.

Hun er den første hesten jeg har eid. En snill og positiv hest som har gitt meg mye. Fra å være en mager, utslitt skolehest, blomstret hun fort opp til å bli en vital, vakker dressurhest. Vi deltok avv og til på dressurstevner, og nådde opp til middels klasse. Og i kvadrilje var hun ypperlig. Aldri sur på andre hester. Og bedre turhest skal man lete lenge etter.

Veldig trist å miste en hest man har ridd i 10 år, og som jeg falt for umiddelbart. Første gang jeg satt på henne utbrøt jeg: "Hvorfor sloss ikke alle om å ri henne?!"